Välkommen till danstidningen.se. Allt om dans i Norden. Onsdag 02 december 2020

Sirkus på alvor

2013-09-18

Fakta:

Namn: Pluto Crazy
Regissör: Sverre Waage (Manus, tekst og regi)
Musik: Aikamoinen v/ Heikki Tolin, Kaito Takayama. Musikk til rep: Max Richter
Ensemble: Oskar Rask, Sade Kamppila, Heikki Tolin, Jouni Ruuth, Kaito Takayama, Hege Østefjells, Produksjon: Cirkus Xanti i samarbeid med Øra Industrier og Sirkus Aikamoinen
Plats: Torshov i Oslo
» http://www.cirkusxanti.no/

Pluto Crazy laget av Cirkus Xanti, er en lettere ironisk sirkusforestilling med seriøs tyngde.

Vi tar en kopp te mens vi venter i sirkuscaféen i sirkuslandsbyen på Torshov i Oslo. Teltet er varmet opp i anledningen høstens første hustrige dag. Snart går sceneteppet opp for Circus Xantis siste forestilling, Pluto Crazy. Vi er to gutter, en på snart fem og en på snart 50, samt jeg som skriver.

Helhetlig forestilling
Inne i landsbyens største telt snurrer mange små mekaniske marsvin rundt i manesjen. Scenegulvet er rundt, hvitt og omgitt av en 270 graders tribune. Bakteppet er laget av tre hvite seil. Noen unge menn fører radiostyrte kjøredoninger, et mini giga jeep og et skjørt helikopter. De forsøker å unngå og kollidere med de små gnagerne som vi umiddelbart får stor sympati for. Den minste av oss må ned og hjelpe en som har kjørt seg fast.
Etter hvert tar mennene til instrumentene sine, trommer og gitar. De spiller opp mens en kvinne husker høyt og vilt over dem. Det aner oss at hun har mer å gå på før hun opphører huskingen og heiser seg ned. Nummeret tas opp igjen mot forestillingens slutt noe som bidrar til å skape et dramaturgisk hele i Pluto Crazy.

Humanisme på høyt nivå
Men hvem er Pluto? Hun som husker høyt oppunder telttaket kanskje? Hun som svinger i en halvsirkelbane fra duk til duk er det nærmeste Pluto Crazy kommer det å være så langt ute som den ytterste planet.
Det er lite som virker fjernt i Pluto Crazy. Det er ingen høylydte, hektiske artister med oppspilte øyne, ingen heseblesende dyr med ville blikk som jages rundt i manesjen. Det som slår meg fra første stund av er hvor jorda alle utøveren opptrer. De er godt nedpå selv når de farer gjennom sirkusteltets luft, høyt over tilskuerne.
Pluto Crazy er sirkus med mennesker i egentlig forstand for gjennom forestillingens gang, gjøres utøverne menneskelige. De seks på scenen presentere seg selv. De kaller seg ved sitt rette navn, sier sin alder og forteller oss hva de liker best. Det gjør både dem og forestillingen human. ”Pluto Crazy” er i den forstand humanisme på høyt nivå.

Gjennomført formidling
Gjennom presentasjonene forstår vi at vi ser fem finner og en norsk kvinne på scenen. Heges entré kommer svært overraskende og hun er ikke på samme måte inkorporert i forestillingen som de øvrige Oskar, Sade, Heikki, Jouni og Kaito.
Hege plukkes opp som en eksperimentvillig publikummer på en overbevisende måte. Hun blir hevet opp i et tau og henger der mens resten av utøverne løper ut av manesjen. Hege holder fast så lenge at vi forstår at hun har noen muskler vi andre ikke har. Hun kveiler seg inn og ut av tauet og heiser seg ned så vi ser at hun har gjort det før.
Etter sitt lyriske nummer forteller hun oss at hun trener i timevis hver dag. Hun sier at hun elsker å klatre og falle. Bekjennelsen virker menneskeliggjørende, men også oppklarende for tilskuere som kan komme til å tro at øvelsen er lett bare fordi Hege arbeider med letthet.

Sirkus på snei
Dersom crazy i Pluto Crazy ikke betyr galskap, men heller odde eller underlig, så kan navnet passe bedre. Forestillingen er definitivt mer på snei enn tradisjonelt sirkus. Det er en anelse vridd, kanskje til og med litt queer?
Den plutselig selvoppnevnte sirkusdirektøren viser seg nemlig å være crossdresser. Han snurrer ut av snippdressen sin og ribbes til blondetrusa før vi rekker å si snapp, snute. Så kler han seg tomatrød coctailkjole og stilettsko.
Han på fem er ikke sikker på om han synes at den skjeggete damekledde mannen er morsom. For guttungen går mye ut på å holde kategoriene rene: Guttegutt og jentejente. Direktøren i kort skjørt blir i barnets verden en vrien guttejente.

Smult og sømløst
Men jo lenger damemannen snurrer elegant rundt i sitt store sorte hjul og jo høyere den røde kjolen flyr opp og avslører blondetrusa, desto mer må guttungen gi etter å le. Uten kjole ville nummeret ganske enkelt vært virtuost, med kjole blir det queertuost.
Som sirkus flest består også ”Pluto Crazy” av utøvernes spesialiteter som de viser vekselvis i en godt oppbygd og velvalgt rekkefølge av regissør Sverre Waage. Numrene er sydd sømløst sammen med smule overganger, bygget inn i forestillingens helhet.
Det eneste nummeret som synes overflødig, muligens uferdig, er kjeglesjongleringen til slutt. Enten det, eller så er vi da blitt litt blasert av alle de gjennomførte triksene så overbevisende utført.

Faktaboks
Sirkus: Pluto Crazy
Utøvere: Oskar Rask, Sade Kamppila, Heikki Tolin, Jouni Ruuth, Kaito Takayama, Hege Østefjells
Manus, tekst og regi: Sverre Waage
Musikk: Aikamoinen v/ Heikki Tolin, Kaito Takayama.
Musikk til rep: Max Richter
Lys: Bjørn Olav Hauknes.
Produksjon: Cirkus Xanti i samarbeid med Øra Industrier og Sirkus Aikamoinen
Pluto Crazy ble laget som et bestillingsverk fra Øra Industrier AS, Fredrikstad. Den hadde premiere 10. mai 2012 på Øra ved Fredrikstad. Den ble presentert og utviklet videre under Sirkuslandsbyene i Sarpsborg, Sandvika og Oslo sommeren 2012. ”Pluto Crazy” ble invitert til Jyväskylä Teaterfestival og spilte der 14. juli 2012 med all tekst på finsk og Saraa Ahola, Finland, som artisten fra publikum. Sommeren 2013 ble ”Pluto Crazy” presentert som Sirkuslandsbyens basisprogram under Volcano Circus Festival i Reykjavik, Island, 4.-14. juli, under Nysirkusfestivalen i Sandvika 23. august – 1. september, og under Sirkuslandsbyen i Torshovparken, Oslo, 7.-15. september.

Sidsel Pape

Fler Recensioner

Annonser