Välkommen till danstidningen.se. Allt om dans i Norden. Onsdag 23 september 2020

Publikumsvertinner med publikumstekke

2011-11-20

Fakta:

Koreografi: Anne Kathrine Fallmyr
Författare: Sturla Valldal Rui
Regissör: Tale Hendnes
Plats: Kanonhallen, Oslo
» http://www.dansenshus.com

Kryssa kunstuttrykk blir stadig mer vanlig i det frie feltet. Alan L. Øyen har blitt varemerket for dansekunst med filmatiske trekk, men Flukt er minst like fremadstormende med Welcome to Helen Stormberg.

Det er varm sensommerkveld. Buss nr 57 snirkler seg oppover bakkene mot Løren. Bestemmelsesstedet er Kanonhallen, en bortgjemt kulturarena fem minutter fra Carl Berner. Selv om vi befinner oss godt innenfor Oslogrensen er det som å komme på landet, scenekunstnerisk sett. Å oppleve utkantstrøk viser seg å være et viktig poeng i det jeg skal se, siste visning av Flukts siste forestilling, Welcome to Helen Stormberg.

I foajeen ønsker to velkledde kvinner velkommen. Jeg gjenkjenner dem som publikumsvertinner fra Dansens hus og lurer på om de er utlånt. Så forstår jeg at det er Anne Kathrine Fallmyr og Tale Hendnes, skapende kunstnere i Flukt. De gir tydelig uttrykk for at de synes tilskuerne er trivelige mens de slipper folk inn på scenen. Forundret og glad går jeg rett inn på ”kjøkkenet” til en ung kvinne i hvit kjole. De illrøde krøllene flommer utover bordet som hun lener seg over, hun sover. Jeg må passere tett forbi baken hennes for å nå publikumssetet mitt.

Rett foran første rad står en miniatyrmodell av en landsby, småhus med enda mindre gjerder. Det yrer av ørsmå detaljer. Når jeg løfter blikket, ser jeg ikke bare innover i den 50 meter lange Kanonhallen. Jeg ser også inn i husene: Soverom, kafeteria, kirkerom, hageflekk, veranda, møbler plassert i rom uten vegger. Alle steder er det døsende mennesker. Så ringer vekkeklokka og Helen Stormberg går i gang.

Forestillingen forfører meg til et temperert tettsted i taigabeltet, dvs nesten hvor som helst på den nordlige halvkule. De åtte innfødte er gjenkjennelige for enhver som har bodd i en bygd: En dyreutstopper, en kafeteriadame, en kirketjener, en skaphomse, en hotelleier, en fremmed, en stalker og Helen.

Tittelen Welcome to Helen Stormberg er ikke resultat av produktplassering. Kostymene er ikke levert av Stormberg. Helen er navnet til den unge kvinnen som stykket handler om. Spørsmålet er hva som skjer når noe uventet inntreffer i et lite miljø. Om Helens skjebne sier stykket ingenting, men det mer enn antydes at noe dramatisk skjer med henne.

Den underfundige historien fortelles av en mannsstemme over høytaleranlegget, på engelsk for å gi inntrykket av at tettstedet blir observert utenfra. Fortellerstemmen utgjør en del av lyddesignet laget av en som vanligvis jobber med film. Lydbildet gjør det lettere for den uinnvidde å henge med i det sceniske uttrykket av ord uten lyd og abstrakt bevegelse.

Jeg treffer koreograf Anne Kathrine Fallmyr og regissør Tale Hendnes på Carl Berners Plass morgenen etter. De snakker uten stopp i to timer med et språklig presisjonsnivå som forteller meg at det ikke er første gang de har forklart hva de vil med scenekunsten sin. Welcome to Helen Stormberg er et stykke dokumentarteater med sterke filmatiske trekk. Fallmyr og Hendnes kaller det televisjonært. Deres mål er å fade og zoome mellom fokus på enkeltkarakterer og storkoreografi uten å miste publikums oppmerksomhet. Samtidig skal tilskuerne føle frihet til å vandre ut i egne assosiasjoner og hvile blikket på hva som måtte fange.

Fluktruter gjennom nødutganger har gitt navnet til denne frie gruppen. Flukt tar med tilskuerne til rommene innenfor rommene. Konkret handler det om å innta bakgårder og hageflekker med stedsspesifikke kunstuttrykk, eller som denne gangen, kulturarenaen Kanonhallen på Løren. Flukt kan overført handle om å forflytte fokus fra nært til fjernt, fra makro til mikro. Det tillater Kanonhallen bedre enn sentrums scenekunstscener.

Fallmyr og Hendnes har med seg flere profesjonelle dansere i forestillingen, men har også plukket utøvere uten formell utdannelse i scenekunst: En smørsanger, en klatrer og tegneseriefantast, en filosofisk anlagt pensjonist, en profesjonell statist, og en som kort og godt trengte sommerjobb. De danderer seg ikke, men er ektefølt og likefram. Det forsterker det dokumentariske. Alle har bidratt til å forme Welcome to Helen Stormberg.

Som publikumsvertinner ser Fallmyr og Hendnes alt som programmeres på Dansens Hus, flere ganger. De diskuterer alle forestillingene og reflekterer over hva som fungerer og hvorfor, sett fra et publikumsperspektiv. Siden 2004 har de satt læren ut i live. Det har blitt mange stedsspesifikke forestillinger, flere filmer og forestillinger med tanke på tilskueren. Målet med Welcome to Helen Stormberg er å gjøre publikum lykkelige. Det skal være like gøy å gå på forestilling som å gå på kino, sier Fallmyr og Hendnes.

Ut fra publikum å dømme, lykkes Fallmyr og Hendnes med det de har satt seg fore. Tilskuerne vandrer smilende rundt i kulissene etter at Welcome to Helen Stormberg er klappet ut, de ser ikke ut til å ville gå hjem. Forestillingen har gått for fulle hus og vel så det i to uker. Fallmyr og Hendnes er ikke vemodige over at siste forestilling er spilt. De ser bare fram til å sette stykket opp på andre scener. Scenografien flytter nå inn i hjemmene til de medvirkende og venter på å bli plukket fram igjen.

Teksten har vært publisert på Scenekunst.no

Sidsel Pape

Fler Föreställningar

Annonser