Välkommen till danstidningen.se. Allt om dans i Norden. Måndag 30 november 2020

Middels tynt

2011-11-20

Fakta:

Namn: Omega og dådyret
Koreografi: Ingun Bjørnsgaard
Musik: Rolf Wallin & Tansy Davies
Ensemble: Ingun Bjørnsgaard Prosjekt, Dansere: Mattias Ekholm, Erik Rulin, Ida Wigdel, Matias Rønningen, Marianne Haugli, Marta-Luiza Jankowska
Plats: Dansens Hus, Oslo
» http://www.ingunbp.no/

CODAs første bestillingsverk ”Omega og dådyret” er inspirert av Munchs litografi ved samme navn.

Kunstnerisk leder for CODA-festivalen, Lise Nordal, har i år bestilt et verk av koreograf Ingun Bjørnsgaard. Forutsetningen var at forestillingen skulle tematisere Edvard Munch. Det har resultert i bestillingsverket ”Omega og dådyret” som hadde urpremiere på Den Norske Opera & Ballett, Scene 2 på mandag.

Tilbakeholdt
Urpremieren åpnet andre del av CODA Oslo International Dance Festival. Om Omega og dådyret åpnet seg for sitt publikum er mer uklart. Den starter stille med at et par kommer inn på scenen, setter seg på knærne og gjør en nølende duett med gester. Han vil begynne, hun stopper ham gang på gang. Publikumsmobiler ringer, de venter og salen faller til ro. Så begynner musikken.

I sin nye forestilling samarbeider Bjørnsgaard også denne gang med komponisten Rolf Wallin, men også med Tansy Davies. Musikken framstår som stor, nærmest symfonisk, omsluttende spilt over surround-anlegg. Scenene skifter etter brudd i lydbildet. Dramaturgien følger musikken mimisk, men bevegelsene taler sitt eget språk.

Underliggende uro
Tre kvinner og tre menn ankommer litt etter litt det dunkle landskapet. På scenen henger brungrønne papirgirlanger fra taket, en oransje skjøteledning, tre varmelamper og mikrofoner. De siste fanger opp sang og pust fra danserne, den oransje slangen fanger kun blikket. Danserne befinner seg i en slags omvendt skog med pingpongbord, bebodd av skogsrå. Bevegelsene skifter mellom lyrisk, komisk, krigersk og fottur på flatmark.

Det råeste dyret går på to. Hun er langbent i lårkort rødbrun, drøyt utringet skjortebluse. Hun tråkker ned alle menn som forsøker seg mellom trærne. Hun svinger sine lange hvite lemmer og fester foten på mannskulderen før han tvinges i kne til publikums knis. Pardansene beveger seg på kanten mellom erotikk og teknikk. En underliggende uro rår. Det uforutsigbare bakholdsangrepet lurer, men forestillingen blir aldri ordentlig farlig.

Litografi
En halvnaken kvinne på stilett angriper bamse med klappstol. Det blir morsomt mest fordi utøveren, Ida Wigdel, har et stort komisk talent. Forestillingens største frieri er når hun med skurrende halslyder dikterer og kommenterer en trio mellom seg selv, dådyret og en av skogens menn. Høydepunktet er slutten når alle danserne står avkledd i lyset fra en varmelampe som var de nyklekkede kyllinger klare for slakt.

Omega og dådyret er et usignert litografi av Edvard Munch trykket i svart på middels tynt hvitt papir. Omega og dådyret bærer åpenbart Bjørnsgaards signatur, samtidig som noe nytt kan anes i utrykket. Forestillingen taler til og tiltaler først og fremst den humoristiske og visuelle sansen. Kanskje er det meningen med Omega og dådyret, men for meg blir det middels tynt, lik et litografi.

Teksten har vært publisert på Scenekunst.no

Sidsel Pape

Fler Föreställningar

Annonser