Välkommen till danstidningen.se. Allt om dans i Norden. Söndag 20 september 2020

Godt forsøk trenger mer trening

2011-03-31

Både arrangører og panelister bidro til at temaet misantropi aldri landet, men ble for fjernt fra dansekunst under den tredje DILEMMA-debatten på Dansens Hus i Oslo.

Den tredje og til nå dårligst besøkte av DILEMMA-debattene fant sted på Dansens Hus søndag 27. mars. Dansens Hus i samarbeid med Danseinformasjonen hadde valgt misantropi – identitetsmarkør og kulturell tendens,
 som tema.
Kanskje var det som moderator Martine Aurdal foreslo, det fine været som forhindret publikum. Eller kanskje tematikken avskrekket dansekunstnere fra å komme, kaldt og skyet som det var. Litt over 20 tilhørere dukket opp, av dem var nærmere halvparten arrangører og medarbeidere på Dansens Hus. Flere gikk etter én time.

De fem panelistene var et sammensatt lag av akademikere og samfunnsdebattanter: samfunnsgeograf Karl Fredrik Tangen, filosof Odin Lysaker, blogger Heidi Nordby Lunde og Ph.D.-stipendiat i teatervitenskap Boel Scheel Christensen. I tillegg var Alan Lucien Øyen i panelet. Han var tilstede en stund for å omtale Flawed, dagens forestillingen på Dansens Hus som arrangørene hadde hentet ut temaet misantropi fra.

Misantropi
Arrangørene ønsket å tematisere en misantropisk strategi kjent fra kunst- og kulturhistorien: Sterk samfunnskritikk kommer fra utenforstående som ikke identifiserer seg med andre mennesker. I invitasjonen spurte arrangørene om dagens misantroper er viktige motstemmer i en konsensusorientert samfunns- og kulturdebatt, eller om er de elitistiske og undertrykkende?
Vinklingen som kunne vært et interessant perspektiv på samtidsdans, førte med seg flere åpne spørsmål enn svar. Ikke alle i panelet hadde sett forestillingen, hvilket gjorde det umulig for moderator å sette tematikken i tydelig sammenheng med den.

Debattantene foreslo flere definisjoner og posisjoner av misantropi, særlig ved eliminasjonsmetoden.
Halvgamle, gretne menn er ikke misantroper selv om de kaller seg det. 68-ere og svart metall-ere ble derimot foreslått som kandidater.
En påstand var at misantropi er på hell og at godhetsregimer vil overta posisjonen. Å ta med damer i hijab på Galdhøpiggen eller å danse om misantropi, ble eksempler på toppen av naiv veldedighet. Hvorfor danse hvis det kan sies, lød andre fordommer om dans. Omtrent da tok det fyr i flere tilhørere, men tiden var dessverre ute.

For fjernt
Samfunnsgeografen og filosofen tok plass ved å kverulere og provosere hverandre og publikum, kanskje i et forsøk på å skape temperatur. Flere enn dem viftet med mange abstrakte begreper og berømte teorileverandører som alle uteblivende slapp å høre om.
Teaterviteren som nesten ikke kom til orde, oppsummerte debatten som et viktig innspill til kunstkritikk og kompleksiteten i det utenforstående blikket. Bare hun maktet å se misantropi i lys av kunst og kulturprodukter som Øyens forestilling.

Øyen selv mente at hans forestilling ikke nødvendigvis handler om misantropi, så mye som sporten i å finne feil på folk. Med det ga han samfunnsgeografen rett i at Dansens Hus var mer interessert i tematikken enn ham selv.
Videre foreslo samfunnsgeografen at debatten var et krampaktig forsøk på å ta opp misantropi før fenomenet dør ut. Uten å kjenne til samtidsdans, var det nok ikke mulig for ham å se hvor nyttig det kunne ha vært å tenke i termer av misantropi, dersom det hadde blitt sett i sammenheng med forestillingen.
Samfunnsgeografen hevdet derimot frimodig at debattantene hadde løftet kunstfeltet videre, uten å spesifisere hvilket felt. Dessverre bidro både arrangørene og panelistene til at temaet aldri landet, men ble for fjernt fra dansekunst denne søndagen.

Flere faglig fora
Under forestillingen som fulgte, drøftet Øyen overgrep og selvforrakt på en prisverdig måte. Med Flawed må Øyen sies å være kommet over beskrivelsen ”up&coming” uten å nødvendigvis skulle settes så høyt som ”stjernekoreograf”.
Forestillingen er satt sammen av dans, drag, voldelige tekster og video. I stykkets åpningsscene fraskriver han seg ironisk ethvert ansvar.
Etter 80 min tar han avstand fra alt han måtte ha forårsaket som resultat av diskriminering, før han straks trekker unnskyldningen tilbake.
Øyen setter forestilling sin inn i en debatt om samfunn, klasse, kjønn og religion med langt større hell enn DILEMMA klarte og har satt seg fore.
Likevel var og er denne debatten et godt forsøk og god trening for dansemiljøet som ingen bør gå glipp av.

Dansemiljøet startet forsiktig med faglige fora mot slutten av 90-tallet ved hjelp av Forum for Utveksling mellom Scenekunstnere, FUSK, og under CODA-festivalen.
Siden 2005 har Danseriske samtaler vært arrangert av Danseinformasjonen og Dansens Hus. Miljøet begynner så smått å mestre slike kollektive samtaler uten å renne over med alt det usagte. DILEMMA-debattene er et nytt bidrag i rekken av slike fora som trenger tid til å etablere seg.

Diskursutvikling
Måten arrangørene har gjort det på til nå, er ved å invitere bl.a. akademikere og samfunnsdebattanter som på godt og vondt ikke har særlig kjennskap til dansekunst.
Det kan bidra til å bygge broer mellom dansekunsten og samfunnet forøvrig, men det kan også bidra til å grave grøfter.
Dansekunstnere med sin gryende diskursutvikling er vare på å få tredd ”teori” nedover ørene. De trenger å utvikle egne begreper på bakgrunn av sine spesifikke erfaringer.
I en slik prosess kan andres begreper være nyttige og tenke med, først og fremst for å belyse den meningsproduksjonen som dans er. Dansekunst er ikke tjent med å overlate en slik utviklingen til akademikere.

For Dansens Hus er visjonen å bli dansens svar på Litteraturhuset. Alt på Litteraturhuset handler ikke om litteratur, men så lenge dansekunsten står i en sterkt tiltrengt diskursutvikling, bør debatter handle om dans på Dansens Hus. Det holder ikke å sette dansekunstnere i panelet. DILEMMA-debatter må aktivt perspektivere og problematisere dansekunstens bidrag til samfunnet.

Sidsel Pape

Ala Lucien Øyens föreställning I America – Visions of Love visas på Dansens Hus i Oslo den 3 april och på Dansens Hus i Stockholm 16 april.

Fler Nyheter

Annonser