Välkommen till danstidningen.se. Allt om dans i Norden. Torsdag 29 oktober 2020

Fruktbart samspill

2011-03-21

Fakta:

Namn: The Orchard Ballads
Koreografi: Ingri Midgard Fiksdal
Musik: Ingvild Langgård
Plats: Black Box Teater, store scene, Oslo
» http://www.blackbox.no

I ”The Orchard Ballads” spiller musikken ”førstefiolin” og et stort tekstil hovedrollen i en stemningsfull performance.

Midt i rommet på Black Box store scene henger et stort silketekstil over fire stålstenger. Digre buer av stoff fyller rommet fra tak, nesten til gulv. Tilskuernes stoler står i en sirkel rundt installasjonen. Gult lys gir alt et livløst preg. Under den omvendte fallskjermen ligger en hverdagskledd person, koreografen Ingri Midgard Fiksdal. Ingvild Langgårds musikalske persona Phaedra vekker til live den grå skikkelsen på gulvet. Sangen får hele rommet til å vibrere.

Fiksdal starter en sveipende bevegelse ledet av bekkenet som fører henne medsols rundt i ringen. Etter en runde med ”heavy headbang” rives det romantiske sløret av The Orchard Ballads. Fiksdals flagrende, røde hår farges magenta i det gule lyset. Med unntak av dette mer mimetiske forholdet mellom bevegelse og musikk, ligger ”Phaedra” som et sterkt bevegende bakteppe i ”The Orchard Ballads”.

Sømmer
Fiksdals enkle handlinger og liketil spillestil gir det stemningsfulle stykket et rituelt preg. Verket er en kombinasjon av konsert og danseforestilling, står det i programmet. Hvilken sjanger stykket oppfattes som, avhenger av hvilken sammenheng det spilles i. Satt opp på Black Box store scene kan det forståes som forestilling, men med ballade i tittelen peker kunstnerne på et musikkuttrykk. De tydelige ”sømmene” mellom sangene gir inntrykk av konsert med korte opphold der publikum kanskje kunne klappet mellom ”Phaedras” lag-på-lag-lydspor. Det gjør de ikke.

På Black Box er det så høflig stille at vi kan høre lyden av silke mot stål når Fiksdal forsiktig trekker i det 60 meter lange tekstilet. Det er sydd sammen av fire bredder pastellfarget silkefor som danser fascinerende mellom fingrende på koreografen før det slipper stålet og faller fritt fra taket. Fiksdal blir da nærmest en lett kamuflert dukkespiller i sine grå hverdagsklær. ”The Orchard Ballads” kan forstås som en figurteatral konsert der musikken spiller ”førstefiolin” og et stort tekstil har hovedrollen.

Innhøsting
Fiksdal trekker hele tekstilet ned i en stor haug. Hun høster i ”The Orchard Ballads” frukthager og forsvinner under grøden. Kanskje ikke tilfeldig at ”Phaedra” har grønne epler blant rytmeinstrumentene sine. Mot slutten surrer Fiksdal seg inn i 270 kvadratmeter med silkestoff og ruller i en halvsirkel, denne gangen motsols. Hun ligner en svakt regnbuefarget kjempekokong, før hun resolutt trer ut av hylsteret og scenen.

”The Orchard Ballads” skal være inspirert av forvandlinger og forråtnelsesprosesser, men hvor og når ambisjon, begjær og frykt kommer til uttrykk er ikke klart. Stykket når ikke inn til det mørke, aggressive og groteske menneskelige som det lover. Scenerommet er og blir et ufarlig sted der stemninger kan flyte fritt i takt med musikkens rytmer. Stykket er neppe like nytt og grensesprengende som tidligere samfunnsengasjerte arbeider av Fiksdal med Miriam Prestøy Lie, der elementer som tekst, teater og video har utgjort et humoristisk danseunivers.

”The Orchard Ballads” er uansett et fruktbart møte mellom kunstnerne Fiksdal og ”Phaedra”, og ikke minst scenograf Signe Becker. De er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og har oppnådd oppmerksomhet med tidligere produksjoner hver for seg, nå også sammen. Utfordringen med ”The Orchard Ballads” er sammenhengen verket vises i. Sannsynligvis vil det virke mer forvandlende på Miniøya, Moldejazz og Øyas konsertpublikum enn det gjorde på Black Box scenekunstpublikum på Oslopremieren.

Sidsel Pape

Fler Föreställningar

Annonser