Sverming i Bærum

Koreografen til Bowie og Zappa besøkte Bærum Kulturhus og Norge for første gang med sitt kompani La La La Human Steps og jubileumsforestillingen “New Works”.

Til tross for La La La Human Steps glade 30-års jubileum, er det svart natt i Édouard Locks nyeste, nyklassiske ballett, New Works. To tragiske kjærlighetshistorier hentet fra gresk mytologi, er temaet. Musikken bygger på Henry Purcells opera Dido og Aeneas samt Glucks opera Orfeus, og spilles live på scenen. Bratsj, cello, saksofon og klaver er en lise for øret og musikerne er gode å hvile øynene på i de 90 minuttene forestillingen raser.

De ulykkelige elskende tolkes av 12 dansere lyssatt fra siden eller bakfra. Kun én av kvinnene har en isblå følgespott. De andre søker mot de skiftende lyssirklene som nattsvermere. Ansiktene belyses aldri. Derimot er to av danserne og deres mødre filmet tett på i svart hvit, projisert på atskilte lerret. Det er vanskelig å se hvordan de uttrykksfulle gamle ansiktene utdyper temaet.

Bevegelsesspråket er kompleks balletteknisk, raskt og presist. Særlig armene går så fort i intrikate mønster at de blir som flagrende insektsvinger. Fornuften slipper taket og det er poenget, sier Lock i sin samtale med publikum før forestillingen: Bevegelse kan ikke forstås. Rask bevegelse forvirrer og får oss til å se egne illusjoner, ikke kilden vi ser på. I siste minutt skifter lyset til dødelig gult, svermerne er brent opp.

Lock oppfatter dans og musikk som parallelle univers som tilskuerne selv fører sammen. Koreografen presenterte musikken til danserne rett før urpremiere i Amsterdam 5. januar. Men danserne søker mot musikken som nattsvermere mot lys. Når de ikke finner sammenfallende rytmer, pruster de sin egen polyfoniske sang. Det gir liv til det mekanisk gestikulerende danseuttrykket som knapt brytes. Dyrkingen av balletten, ballerinaen og hennes portør i New Works, er så gjennomført at den mytologiseres. Slik forenes det dansetekniske med temaet.

Lock regnes som en av de tolv viktigste koreografene i vår tid. Han startet sin karriere på midten av 70-tallet og dannet sitt eget kompani i 1980. Med forestillingen Human Sex (1985) og danseren Louise Lecavalier i spissen, fikk de raskt et navn og sendte sjokkbølger ut i det internasjonale dansemiljøet med sin intense rå og energiske stil. Lock utvidet aktivitetene og samarbeidet med navn som David Bowie, Nam June Paik og Frank Zappa for både scene og film. Lock har senere koreografert verdens flere av verdens ledende dansekompanier, skriver Bærum Kulturhus.

Det er verdt å merke seg hva denne betydelige dansescenen i Oslo området har på programmet i vår.

Sidsel Pape