Välkommen till danstidningen.se. Allt om dans i Norden. Torsdag 24 september 2020

Forløsende regndans

2010-09-06

Fakta:

Namn: Septemberdans: Arr, Frozen Silence, In a tin house when it rains
Koreografi: Sølvi Edvardsen//Kaloyan Boyadjiev//Alan Lucien Øyen
Musik: Arvo Pärt//Max Richter//Tom Waits og Nina Simone
Plats: Scene 2, Den Norske Operaen, Oslo
» http://www.operaen.no

Høstens Septemberdans forløser og formidler danseglede med bidrag fra unge og fremadstormende koreografer.

Den femte Septemberdans for nyskapende koreografi, hadde urpremiere 1. september på Scene 2, DNB&O (Den Norske Ballett og Opera). Denne gangen er det 30-årsjubilanten Sølvi Edvardsen, Nasjonalballettdanseren Kaloyan Boyadjiev og stigende stjerne Alan Lucien Øyen som med vekslende hell skaper nytt.

Geskjeftig
Edvardsens Arr er først ut og ville ikke tålt en annen plassering i rekkefølgen. Den monotone musikken til Arvo Pärt blir brukt mimetisk, noe som gjør Arr dobbelt så dramatisk og selvhøytidelig. Den vil for mye og er preget av kompliserte kostymer som tres opp og ned, av og på. Det forstyrrer en vel enkel koreografi som ikke kommer nedpå, men blir geskjeftig.
Ballettkorpset virker usikre på ufordøyd materiale, men Gakuro Matsui er på høyden. Danset i halvt tempo på dobbelt så stor scene, ville temaet kollektiv/individ kommet bedre fram. Arr ville kunne rettferdiggjøres bedre innøvd og presentert som rituell, symbolspekket, modernistisk dans på hovedscenen.

Forløsning
Temaet til Edvardsen blir derimot formidlet av Boyadjievs i hans Frozen Silence, så det fryser nedover ryggen. Danserne koser seg i en dynamisk, organisk koreografi som ikke bare taler til blikket, men til hele kroppen. Koreografens Kyliánske uttrykk gjenbruker bakveggen som tavle, der ”I just want to say” blir krittet opp av danserne. Boyadjiev vil ikke bare si noe, han får det også til. Frozen Silence forteller fritt, den åpner alle sanser for budskapet som var det intravenøs næring. De tre sterke damene er jevnbyrdige i pas de deuxene. Andreas Heise lar Francesca Golfetto løpe horisontalt bortover tavlen i en deilig duett. Dansen går aktivt med og mot alle lagene i Max Richters musikk.

Lyden av regn introduseres med Richter og fortsetter In a tin house when it rains av Øyen. Hvis noe skal kalles samtidsjazz, må det være hans forløsende koreografi til Tom Waits og Nina Simone.
Danserne har seg som om premierepartyet allerede var i gang. Stine Sjøgrens strålende kostymering tar helt av i møte med Øyen. Glittertrikoter gjør piruettene til stjerneskudd mot en svart nattehimmel. Øyen har selvironi og formidler med sitt tinnhus noe så likefram genialt som danseglede. Det er i dobbelt forstand en glitrende koreografi.

Sidsel Pape

Fler Föreställningar

Annonser