Välkommen till danstidningen.se. Allt om dans i Norden. Torsdag 01 oktober 2020

Såpeoperaen som sprakk

2010-07-08

Fakta:

Namn: Soapéra
Koreografi: Mathilde Monnier
Musik: Olivier Renouf
Ensemble: Yoann Demichelis, Julien Gallée-Ferré, Thiago Granato, I-Fang Lin
Plats: Théâtre de Grammont, Montpellier, Frankrike
» http://www.montpellierdanse.com/pages/?cat=0014&idsref=651&idl=21

Scenografien til ”Soapéra” lover godt, men danserne følger ikke opp. Monnier og Figarelle mikser såpe med vann og kunst med koreografi, men boblen sprekker.

Huskoreograf ved Centre Chorégraphique National de Montpellier,
Mathilde Monnier, hadde premiere på Soapéra den 4. juli. Forestillingen er resultat av møtet mellom Monnier og billedkunstner Dominique Figarella. Tittelen blander såpe og opera og beskriver scenografien bokstavelig.
Mens publikum ankommer strømmer litervis med tykt såpeskum utover hele scenen på Théâtre de Grammont. Foran den enorme såpeskummassen sitter en liten hvitkledd kvinne. Det er forøvrig den litt stive, men svært utrykksfulle danseren I-Fang Lin. Hun er den eneste av utøveren som gjør Soapéra verdt å se.

Forestillingen består av to deler, før og etter at den hvite massen smadres så skummet fyker veggimellom. Før det skjer beveger de fire danserne seg inne såpeskummet og gjør det til en bevegelig skulptur. Vel og merke animeres aldri skummet, men forblir bare ”barn” som løfter og leker med såpe. Musikk og bevegelse er mimisk, meditativ og minner om månelandskap. Etter en altfor lang stund brytes transen: Et flatt og fargeløst ”bilde” i form av en tre x tre meter stor hvit vegg, løftes opp dundres inn i bakveggen. Dette er begynnelsen på det som kunne belyse hva danserne driver med, hva Soapéra er, men både opplysningen og operaen uteblir.

Danserne fortsetter, om mulig enda lenger, med å dele rommet vertikalt og horisontalt med veggen. Ved et tilfelle blir det tydelig at det dreier seg om å møtes og skilles, men denne intensjonen blir forkludret av utilstrekkelige danseferdigheter og umotivert musikk. Monnier har valgt en dansestruktur hvori bevegelse improviseres fram, noe som krever svært mye av danserne. I et musikkspor synges det om ”the wall”. Assosiasjonene går til Gaza, uten grunn. Kunstnerduoen har ikke lykkes med å skape en helhet av scenografi, dans og musikk i ”Soapéra”. Tittelen er humoristisk, men forestillingen virker dessverre selvhøytidelig, akkurat som såpeopera.

På premieren reiste kulturministeren seg og snøftet over det han fikk se. Kunstnerisk leder ved Montpellierdanse, Jean-Paul Montanari passet på å refse Monnier i plenum på årets siste pressekonferanse og påpekte at forestillingen måtte bearbeides videre. Selv om bare en patriark kan tillate seg slikt, er det vanskelig å være uenig med ham i det.

Sidsel Pape

Fler Föreställningar

Annonser