Välkommen till danstidningen.se. Allt om dans i Norden. Tisdag 29 september 2020

Mer lyd- enn scenekunst

2010-07-08

Fakta:

Namn: Improvisation
Koreografi: Boris Charmatz
Musik: Médéric Collignon
Ensemble: Musée de la danse Improvisation
Plats: Studio Bagouet, Agora, Montpellier, Frankrike
» http://www.montpellierdanse.com/pages/?cat=0014&idsref=645&idl=21

Den anerkjente franske danser og improvisatør, Boris Charmatz, holder ikke helt styr på kaoset han slipper løs med musikeren Médéric Collignon på Montpellierdanse.10.

Blant Europas største koreografer, opptrer også Boris Charmatz med gjesten Médéric Collignon under 30-årsjubileet til festivalen, Montpellierdanse.10.
Studio Bagouet, Cité Internaionale de la Dance er for anledningen en bar black box hovedsaklig belyst med lamper fra gulvstativ. Utøverne kommer bramfritt og fryktløst, nærmest nonchalant inn på scenen og åpner raskt for et stort kaos som de ikke styrer vel i havn.

Collignon starter Improvisation med å heseblese inn i én av de to mikrofonene på scenen. Den anmasende pustingen setter et litt for høyt tempo som preger forestillingen mer enn utøverne ser ut til å ville velge. Med lukkete øyne er de lenge sterkt fordypet, til tider forsvunnet, i den dominerende rytmikken som Collignon lager med sin lydmanipulasjonsmaskin.

Collignon og Charmatz er begge både musikere og bevegelseskunstnere i Improvisation. Med sin utdannelse fra Operaens ballettskole i Paris, skjuler Charmatz sine klassiske ferdigheter godt.
Det er Collignons fengende musiske briljeringer som kommer i forgrunnen i Improvisation.
Om Charmatz forsøksvis gir gjesten sin et fortrinn, så hjelper det ikke forestillingen de forsøker å skape sammen.
Improvisation byr på spenningsfylte øyeblikk av homoerotikk som ikke tas ut, men holdes nede og blir til dunkle undertoner. Utøverne forfølger heller sporet å fostre fram en skapning, slik man jo gjerne gjør med improvisasjon og som flere forestillinger i denne sjanger har omhandlet før.

La det være sagt: Scenisk improvisasjon er en svært krevende kunstform å få til og fungere. En størrelse som Charmatz forventes å mestre kunsten bedre enn å unnlate og utvikle sterke øyeblikk eller unngå å finne en slutt på seansen. Improvisation tar av på utøvernes overmot og etterlater dem blinde og døve for hverandre og dessverre også for publikum. Utøverne går ikke opp i en større sammenheng, men nærmer seg en sanseløs, symbiose som de dessuten skriver at de søker sammen.

Sidsel Pape

Fler Föreställningar

Annonser