Välkommen till danstidningen.se. Allt om dans i Norden. Fredag 25 september 2020

Sikter på månen og treffer

2010-03-01

Fakta:

Namn: Shoot the Moon, Access, dancingmadlybackwards, The Wake
Koreografi: PaulLightfootSol Leon/ Sølvi Edvardsen/David Dawson/Jo Strømgren
Musik: Philip Glass/Åsmund Feidje/ Peteris Vasks/Bergmund Skaslien
Ensemble: Nasjonalballetten
Plats: Den Norske Operaen, Oslo
» http://www.operaen.no/

Shoot the Moon er en modig sammensatt og godt gjennomført
ballettaften.

To urpremierer, en Norgespremiere og en gjenoppsetting, utgjør Den Norske Opera & Ballett sin
helaftenen Shoot the Moon. Dette er også tittelen på koreografene Paul
Lightfoot og Sol Leóns svingdørdans, uten tvil det mest fengende lørdag den
13. februar.
Ballettaftenen er modig sammensatt med verk av så forskjellige
koreografer som David Dawson, Jo Strømgren, Sølvi Edvardsen i tillegg til
Lightfoot og León.

Med Edvardsens Access viser Den Norske Opera & Ballett (DNO&B) at Norges storstue tør sette opp en
forestilling laget for et langt mindre format, allerede vist på mange mindre
scener i landet. Danserne forholder seg dessverre lite til Silje Flaatens
rutemønstrete lysdesign. Avgrensingen kunne vært brukt til å understreke det
Edvardsen tematiserer, rommene mennesker med større og mindre hell prøver å
dele. Temaet kommer igjen hos Lightfoot og León og er fantasifullt
materialisert i en gedigen svingdør, innredet som tre rom i et hus.

Takker av og kommer på

Enakteren Access er Christopher Kettners siste opptreden i
Nasjonalballetten. Kanskje også derfor høster forestillingen trampeklapp. ”Shoot
the Moon” er derimot Silas Kjølmoen Henriksens pangstart. Han danser både i
Dawsons urpremiere dancingmadlybackwards og for Lightfoot og León. Særlig
i den siste gjør Silas en stor innsats sammen med Nederlands Dans Theaters
ekspressive Parvaneh Sharafali.

Dawson har tydelig latt seg inspirere av operahuset. Scenografien til John
Otto har referanser til den mintgrønt lyssatte utsmykkingen i foajeen. I ”dancingmadlybackwards”
er scenen omsluttet av en slags rosa isbre og danserne blir mørke silhuetter
mot bakgrunnen. Med unntak av åpningssoloen, morsomt brutt av ”jernteppefall”
til glissando, kan danserne virke noe ustø og stive. Koreografien bærer
vakkert fram komposisjonen til Peteris Vasks.

The Wake er Strømgrens andre av tre bestillingsverk ved DNO&B. Han har god
tid til å utvikle og utdype koreografi for Nasjonalballetten, noe som ”The
Wake” bærer preg av. Dansen er kraftfull, men noen overganger mangler.
Delvis fløyelsrøde og askegrå kostymer taler tydelig om transformasjon, et
arbeid midt i løpet. En gråfalmet papirvegg, antyder den transparente og
skjøre grensen mellom liv og død. Veggen blir det bærende elementet som ”The
Wake”, den våkende likvaken, dreier seg om.

”Shoot the Moons” utøvere består av nye raketter og eldre stjerneskudd.
Koreografene stiller i usammenlignbare klasser. Likevel lykkes programmøren
med å føre dem sammen.

Sidsel Pape

Fler Föreställningar

Annonser