Välkommen till danstidningen.se. Allt om dans i Norden. Lördag 19 september 2020

Fjerner fiksjon uten å fordømme

2009-11-07

Fakta:

Namn: We Insist
Koreografi: Mia Habib
Musik: Jassem Hindi
Ensemble: We Insist
Plats: Dansens Hus, Oslo
» http://www.dansenshus.com

We Insist er mer lydbilde enn bevegelse og mer scenekunst enn dans. Slike sjangeroverskridelser kler Dansens Hus.

Samme uke som Claude Lévi-Strauss er død, settes strukturalismen ut i livet på Dansens Hus. Den flerkulturelle og konseptuelle trioen We Insist har generalprøve på We Insist. ”Å insistere er en måte og undersøke noe”, insisterer lyd-og-bråk-musikeren Jassem Hindi. Støyen han skaper må kanskje til for å nøytralisere hans glassklare intellekt. Mia Habib har denne gangen tatt med seg Hindi og danseren Rani Nair til Oslo etter å ha møtt dem i Madagaskar i 2007. Siden har de insistert i Porto, Damaskus, Marrakech, Belfort, på grensen USA/Mexico og på operaen i Gøteborg.

Det som forener forestillingene er uendelig mange meter svart kabel. Ledningene binder og forbinder de svartkledde, avkledde kroppene med hverandre via tung elektronikk. Utøverne kravler som muldvarper i mørket. Den dype monotone lydstøyen stanser ikke selv om alt lys slås på. Et stativ med spotter rettes mot publikum så jeg best kan høre danserne kaste seg som nattsvermere mot lyset. Omsider ser jeg bremsespor etter utallige såler som har sklidd rundt på plastmattene. Jeg får øye på den hemmelige historien til black-boxen som liksom skal være fullstendig nøytral i fiksjonens tjeneste.

Væren i verden
Visningene utgjør bare virkningen av We Insist sin prosess, sier Hindi. For meg ser det ut som We Insist ikke bare er en trio og deres scenekunst, det er en måte å være i verden på. Trioen går inn på et gitt sted og leser tegn som en speiling av det og dem som skjer og er der. De avdekker sosiokulturelle strukturer og søker etter konkrete spor og sedimenter. De finner brytningspunktet der det synlige reflekterer det usynlige. Uten å vurdere setter de spott på og brenner det inn på publikums netthinne.

Lydstøyen slås endelig av. Da merker jeg gravmaskiner romle utenfor, dundre grabben i tælen så dansehuset rister. Jeg hører de langsomme liggende dansernes plutselige fall fra lav høyde. Bråket har fått meg til å høre. Blendingen har fått meg til å se. At prosjektet sågar forsøkes solgt som eksotisk identitetssøken er ganske enkelt overflødig.
7

Habib er Dansens Hus satsing 2009. We Insist er det tredje og siste prosjektet hun arrangerer, kuraterer og/eller opptrer i. Hun og Guilherme Garrido gjorde A couple dance i mars. I april flyttet hun og 12 kollegaer fra kunstnernettverket Sweet and Tender inn i Dansens Hus og gjorde det til ”Living House”. Karene Lyngholm sier: ”Mia skaper forestillinger med stort engasjement og har en unik evne til å finne vesentlige og dynamiske samarbeidspartnere fra mange felt fra hele verden. Mia er viktig for oss i Norge i dag.” Det må jeg bare gi kunstnerisk leder rett i.
 Hør og se Dansens Hus! Gå på We Insist.

Sidsel Pape

Fler Föreställningar

Annonser