Välkommen till danstidningen.se. Allt om dans i Norden. Tisdag 01 december 2020

Trekker oss nærmere

2009-05-22

Fakta:

Namn: Klunen og Pixel
Koreografi: Eva-Cecilie Richardsen og Rui Horta
Ensemble: Carte Blanche
Plats: Vestlandske kunstindustrimuseum, Permanenten og Grand selskapslokale, Bergen
» http://www.carteblanche.no/

To deler av Carte Blanches tredelte program viser koreografisk og
romlig spennvidde i programmets fellesnevner Dare to be close.

Hvor nærgående Carte Blanche tør å være, blir ikke besvart før
fredagens premiere på la nuit intime. Urpremieren fra Richardsen og
en norsk premiere fra Horta utforsker henholdsvis romlig nærhet og
emosjonell avstand, og fysisk og mentalt nærvær.

Richardsen har titulert sitt bidrag Klunen, som betyr å gå med
skøyter(skridskor) på beina.
Tittelen spores i lange, keitete beinløft og skritt,
særlig hos danserne Ole Martin Meland, Guro Nagelhus Schia og Nuria
Guiu Sagarra. De prøver seg frem, oppsøker rommets flater og
skulpturelle elementer og nærmer seg hverandre forsøksvis.
Rommets
arkitektoniske kanter og søyler fremheves av svartmalte paller og små
lysstolper. Sammen med Justin Bennetts musikk underbygges den skjøre
og vaklende stemningen av danseren Hege Holte Østbye, i hennes siste
forestilling for kompaniet.

Bevegelser utføres men fullendes ikke. De henger seg opp i
repetisjoner eller faller vekk. ”Klunen” preges av enkeltstående
sterke og visuelle øyeblikk, særlig i duoarbeidet mellom Meland og
Sagarra og i en flott solo av Schia med tvinnede bein og stadige fall,
men helheten glipper. Danserne blir gående i et noe løst og statisk
arkitektonisk univers.

Vebjørn Sundby og Sverre Røssummoen kjemper om kontroll i Hortas
Pixel. Kontroll over kroppen, dens bevegelser og avbildinger, men
også hvordan den sanses. At tilskuerne er tildelt kikkerens rolle
forsterkes av det smale rommet med den bratte tribunen. Et stort
lerret flyttes frem og tilbake. En lek med perspektivet i rommet, men
desto viktigere innskrenker og utvider det Sundbys fysiske rom.
Sundby
presterer med mental og fysisk styrke. Han hånes, utfordres og skygges
av Røssummoen, som befinner seg bakenfor lerretet. Forholdet mellom
mennene i det fortettede rommet fascinerer. La gå en noe overdrevet
avslutning.

Publicerat i
Bergens Tidende 22 mai 2009.

Melanie Fieldseth

Fler Föreställningar

Annonser