Selvsikker festivalåpning

Stilsikre, kunstneriske kraftlag utfordrer og forfører.

To sterke duoer med vidt forskjellige uttrykk utgjør en kunstnerisk
pangstart på årets Oktoberdans.
Rå kraft, intelligent dramaturgi og
energisk kroppslige og lydlige utbrudd er fellesnevnere.

Et nøytralt scenerom er arenaen for en noe forutsigbar maktkamp i
Dead Meat.
Rolig og behersket bytter Margrét Sara Gudjónsdóttir og
Knut Berger mellom å lede og følge, forføre og manipulere. At kampen
veksler mellom rytmisk og assosiativt ordspill og mekaniske utbrudd av
rå, fysisk energi hentet fra konsertarenaens hengivne og
altoppslukende bevegelser, er en spennende vri.

En jevn strøm av seksuelle referanser ligger under overflaten, men er
langt fra dominerende. Det er den tomme gesten, ikke det
lidenskapelige utbruddet som gjelder, et forsøk på å synliggjøre de
usynlige kreftene som utformer våre liv. Vi blir ikke revet med til
nye emosjonelle høyder, men snarere forført inn i forestillingens
logikk av pulserende og suggererende rytmer.

Det forførerske finnes i The Talking Tree også, men i form av
underliggjøring. Dels mytisk beretning, dels støyende metalkonsert, er
forestillingen et surrealistisk bilde av en jente som tror hun er et
snakkende tre som besitter all visdom.
Gradvis forvandles Erna
Omarsdóttir til treets skikkelse, akkompagnert på scenen av Lieven
Dousselaeres intense elektriske gitar og lydbilde.
Omarsdóttir
fascinerer stadig med sitt sterke nærvær og rå, utleverende
fysikalitet og stemmebruk. Vulkanske utbrudd av rastløse, spastiske
bevegelser og treets absurde historier lokker oss inn og kaster oss ut
i en voldsom scenisk verden.

Begge forestillinger er intime i format, et tegn på festivalvertens
hjemløse tilstand, men uttrykkene er sterke, tidvis voldsomme, til
tross for størrelsen. Et tegn på en festival trygg i sin kunstneriske
profil.

Publisert i Bergens Tidende 24. oktober 2008

Melanie Fieldseth