Hode, skulder, kne og tå

En danseforestilling fra 1991 har rukket å bli en klassiker. Så
fort går tiden, og kroppen vår kjenner det.

I begynnelsen var tærne. De er faktisk de første lekene vi mennesker har. En
tå og ni til. Lyset er bare på dem. Slik er første scenebilde.

Andre bilde. Tærne har tatt strupetak rundt et hode.

Tredje bilde. En arm på et lår. Tusen assosiasjoner. Velg selv.
Armen
utforsker etter hvert hele bakenden. Nei, det er ikke sexy. Bare utrolig
menneskelig er det, å gå på oppdagelsesferd på egen kropp. Vi tar oss bare
så altfor sjelden tid til det. Men i denne forestillingen er en drøy
klokketime viet vidunderet vi står og går med.

Publikum får sitte i fred i mørket. Ingen krever. Ingen maser. Det er bare
deg og forestillingen.

Det handler selvsagt ikke bare om egen kropp. Men om hvordan vi ser, møter
og tærer på vår egen og andres kropper. Akkurat det er motivasjonen bak
forestillingen Disfigure Study av amerikanskfødte Meg Stuart. Hun er en av
Europas aller mest anerkjente koreografer, en kjendis faktisk, og kan nå
oppleves i Bergen.

Og, for sikkerhets skyld. Forestillingen er ikke plaget av slitasjeskader
slik de stakkars kroppene våre er.

Publicerat i Verdens Gang 10. oktober 2004

Marit Strømmen