Norsk nok nå
Fakta:
Namn: Peer Gynt nr. 371Koreografi: Øyvind Jørgensen
Ensemble: Dans: Sittibancha Bampen, Nils Jacob Johannesen og Biniam Yhidego
Plats: CODA-festivalen på Black Box Teater
» http://www.codadancefest.no
Med bukkerittets spenst hopper dansere fra tre kontinenter lekende lett over
Peer Gynts monopol på norskhet.
Noen perfekt forestilling ble det i hvert fall ikke. Henrik Ibsens Peer
Gynt er riktignok et perfekt stykke å sitte og lese. Men intet Ibsen-drama
taper seg mer i møte med scenegulvets harde realiteter.
Likefullt prøver
tallrike iscenesettere – fra Jo Strømgren til Stein Winge – å fange det
luftige diktet.
I går hadde versjon nummer 371 premiere, da med den allsidige koreografen
Øyvind Jørgensen bak svevene.
I tjue år har Jørgensen gjort en enorm innsats
for bredden og eksperimentviljen i norsk dans. Hans samarbeidspartnere er
ofte fremragende representanter for scenekunstens mer marginale nisjer.
Derfor er det verdt å legge merke til, når han i senere år har rettet
blikket mot Oslos Nordic Black Theatre.
Ibsen var nokså lei Norge da han skapte Peer. Alle fintene til nordmanns vis
er ikke noe”Peer Gynt nr. 371 fortaper seg i, i stedet viser tre dansere
fra Asia, Europa og Afrika Peers universelle trekk. Energibuntens ville byks
innledningsvis, setter en høy standard som resten av forestillingen ikke
helt lever opp til.
Kun enkelte bilder presser seg fram over lysdesigner Ruth Marie Bottheims
detaljdrepende mørke. Gamle Peer turneres med større sikkerhet. Om han
mangler indre kjerne, så dufter han i det minste godt. Av løk.
Jørgensen putter ikke hvitløk i kransekaken, slik kunstneren Pierre Lionel
Matte har gjort. Men ”nr. 371” minner om kunstens flerkulturelle
nødvendighet, en selvfølgelighet som et selvgodt norsk teatermiljø kun har
et teoretisk forhold til.
På trykk i Verdens Gang 30.sept 2004.
Fler Föreställningar